 Har du et spørsmål til Hageselskapets eksperter? Post det direkte til denne sonen. Husk å få med hvor i landet du bor. Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Nordmøre rundt (torsdag 8. desember 2011). Les mer om roperten… Hva er dette?
På småbruket til en bekjent fant vi ei kasse med blå “steiner”. De så fine ut og vi vurderte å bruke dem som dekorasjon. Men da vi prøvde å legge en i et glass med vann løste den seg sakte opp og vannet ble blåfarga. Kan dette ha noe med gamle sprøytemidler å gjøre?
Vist 2920 ganger. Følges av 5 personer. 
| ||||||
Kommentarer
En god kandidat er koppersulfat som løst i vann blei brukt som et forholdsvis mildt soppdrepende midler på frukttre. Stoffet løser seg helt i vann og gir en tydelig blåfarge. Sett til litt ammoniakkløsning og se om det blir fargeendring.
Mon tro om det er det vi kalte for Blåstein som oppløste seg sakte i vann. Denne blåsteinen brukte fiskerne i gamle dager for å farge og herde garnbruket ( torskegarna). Hviss det er en slik stein så er den meget giftig.
Takk begge to. Dette oppklarte mye
Korleis bli kvitt det? Veit nokon kva slags giftstoff vi pratar om?
I gamle dager ble blåsteinsyra tømt på havet. Blåsteinen kom i tønner i størrelsesorden 20-30 liter. Blåsteinen var effektiv for råte i bruket og samtidig ga garna en farge som kamuflasje i sjøen. Blåsteinen ble etter vært forbudt.
Husker vi smurte inn tollekniven inn i fett (gris) og risset bokstaver med en trepinne og senket den ned i trefatet. Etter en par dager så var bokstavene etset inn i stålet. De fleste av dere skjønner disse fatene var på flere hundre liter. Det var som regel store eikefat som hat vært brukt til lagring av vin. Ellen Irene spør om giftstoffet. Kan ikke svare på det. Blåsteinen ble brukt helt til nylongarna ble tatt i bruk.
Koppersulfat blei kalt blåstein. Den løser seg temmelig fort i vann og burde ikke være det beste til “barking” av garn. Gjerdestolper blei dyppa i “blåstein” og fikk med det forlenga levetida med noen år. Garn blei tidligere “barka” ved å koke garna i uttrekk av eikebark, men det var helt sikkert en tungvindt metode. Blåstein virker nok, men det var neppe noen spesielt langvarig virkning. Gjerdestolper blei tidligere impregnert med kobber og arsenforbindelser som gav tungtløselig kobberarsenat. Det var i alle fall giftig, men jeg har ikke hørt om at det blei brukt til garn. Det var en to-trinns prossess med dypping av stolpene i det vannløslige arsenatet og så i det vannløselige kobbersaltet. Da blei kobberarsenatet felt ut inne i stolpene, og kanskje i garna. “Etsinga” kunne muligens være utfelling av metallisk kobber der det blanke jernet (stålet) tidligere var. Kobberforbindelser er måtelig giftige, men alle forbindelser med arsen er svært giftige.
Min farfar og andre naboer hadde to store eikekar som ble brukt til torskegarna .Det ene karett var barkekaret og det andre var blåsteinkaret. Begge ble brukt. Garna ble kaldbarka. At garna ble lagt i blåsteinkarret var for å få farge på garna. Husker noen hadde fargestoff sammen med barken, garna fikk en slags rødbrun farge.Til og med kavelhua ble barket og etterpå lagt i blåsteinkaret for farging..Barken som ble brukt til barking er av garna er gammel inpreneringsmetode. Barken kokte dem i store gryter for å få safta fort ut av barken. eller en kunne la barken ligge i måneder for å trekke ut saften.
Glemte å si til Ulf at her hos oss brukte vi spillolje fra bilene til å inpregnere gjerdestolpene. En kunne varme opp oljen hviss det skulle gå fort. En effektiv metode og stolpene råtnet over og rotenden var like fin.
Dette tyder på at metallisk kobber blei felt ut. At spillolje var effektivt er det ikke tvil om med det assorterte utvalget av giftstoff som blir laga under forbrenninga i motoren. “Kavelhue” er ukjent for meg!!
Samme farga, så “TØFFLAN” så di har i Heimetjænestn.. EN SÅ E SPARKA I “BJØLLA”???